Impresjonismen

Impresjonismen var en kunstnerisk epoke som startet i Frankrike og varte fra slutten på 1800-tallet til tidlig på 1900-tallet. På 1860-tallet, samlet en gruppe unge kunstnere seg for og stille ut bildene sine sammen. Dette gjorde de på en utstilling i Paris i 1874, som en protest mot Salong kunsten. Navnet kom da en kritiker som hadde vært på denne utstillingen hadde merket seg tittelen på det ene bilde av Monet, Impression, Soleil Levant. Louis Leroy syntes at Monets tittel var såpass komisk, at han rett og slett valgte å kalle hele gjengen for impresjonister.        
 

Impression, Soleil Levant av
 Claude Monet

Ordet impresjonisme kommer fra det franske ordet «Impression» som betyr inntrykk. Da Louis Leroy først kalte de dette, var det ment som et skjellsord til kunstnerne. Kunstnerne tok seg ikke nært av dette, de var faktisk svært fornøyd. Som sagt så betyr ordet «impresseion» inntrykk, og det var jo det malestilen deres handlet om – å male inntrykk.
   





Oversvømmelsen av Alfred Sisley

De impresjonistiske bildenes kjennetegn, er penselstrøkene og fargene. Arbeidet fra impresjonismen er også godt kjent for skildring av moderne og realistiske scener. Der som penselstrøkene tidligere hadde vært neste umulige å se, var de nå blitt mye grovere. Det var mye lettere og tydeligere å se de, og de dekket nesten over hverandre. Det var en del som mente at dette ikke var fint å se på, men at det heller så slurvete og rotete ut. Tidligere hadde maleriene mye mer synligere linjer, så den nye maler teknikken var noe helt nytt for de som så på. Farge bruken ble også helt nytt. Da impresjonismen kom, var det en del ting som forandret seg. I stedet for å blande farger på paletten, ble malingen lagt på ved å plassere ulike farger ved siden av hverandre. Da disse fargene ble lagt og tett i tett, ville det skape mer inntrykk. De var ikke blandet inn i hverandre da de ble påført, men fargene ville heller gli litt inn i hverandre på lerretet.  Derfor var det lettere å se hva maleriene skulle forestille på litt lengre avstand. Bruk av mørke nyanser som for eksempel, svart og grått ble ikke mye brukt. Det var noe kunstnerne prøvde å unngå i impresjonistisk arbeid.
          

De som malte under impresjonismen, var veldig opptatt av lyset. Det gjorde at de fint kunne male det samme motivet flere ganger, men på ulike tider i løpet av døgnet for å regulere lys og få en annen stemning i maleriet. Det ble malt veldig mye natur. Det var det som var det store, og malerne likte å sitte ute å male etter det de kunne se. Det var nye, fine og varierte farger, helt uavhengig av når på dagen det var. I tillegg til natur, ble det også malt en del av de moderne byene. Under kan du se eksempler på bilder av natur.

 

Sjøroser av Claude Monet

La Yole av Pierre-Auguste Renoir

 


 

 

 

  

Kunstnere som Edgar Degas, Camille Pisarro, Vincent Van Gogh, Pierre-Auguste Renoir, Alfred Sisley og Claude Monet er de mest populære kunstnerne som malte under impresjonismen. De har malt malerier som "Flood at Port-Marly" (Alfred Sisley, 1876) "Impression, Soleil Levant" (Claude Monet, 1872) og "Stjernenatt" (Vincent Van Gogh, 1889).



Flood at Port-Marly av Alfred Sisley
(1876)

Impression, Soleil Levant av
 Claude Monet (1872)

Stjernenatt av Vincent Van Gogh
(1889)

 
Impresjonisme var ikke bare kunsthistorie. Det var også noe som het den musikalske impresjonismen. Claude Debussy var en fransk komponist, og han regnes som en av de grunnleggende av impresjonismen i klassisk musikk. Det er han som har komponert melodien «Clair De Lune» som du helt sikkert har hørt før. Brødrene Goncourt er også kjent, men på grunn av alt de skrev under noe som ble kalt for impresjonistisk litteratur.

 

Her kan du høre "Clair De Lune"

Det er vanskelig å vite hvorfor kunstnerne malte slik de gjorde, men det vi vet er at det var en protest mot salongkunsten. Vi vet også at kunstnerne ønsket å gjengi utvalgte, sentrale inntrykk som de fikk utenfra.